Hvorfor hage i barnehage?

BarnehageHAGE

"Vi må bidra til å gi dagens barn og unge framtidshåp og vise at innsats fra hver enkelt nytter og er nødvendig. Samtidig kan utdanning for bærekraftig utvikling gjøre faglig kunnskap mer praktisk, relevant og virkelighetsnært».

Dette sitatet fra Kunnskap for en felles framtid er som skreddersydd for barnehagehager. Mange barnehager har funnet en plass på uteområdet sitt der de dyrker grønnsaker og har plantet bærbusker. Potet og squash er gode gjengangere, likeså rips og solbær.

Hvorfor er en barnehagehage noe alle barnehager burde ha?

Dyrking av grønnsaker kan gi intens naturglede. Fargerike planter og gode bær byr på naturopplevelser med mange sanser både i barnehagehagen og ute i skog og mark. Å dyrke sin egen mat gir en opplevelse av å holde på noe som er meningsfullt.  Barna kan få mulighet til å ha omsorg og ansvar for plantene og det kan gi stor mestringsfølelse når plantene vokser og vokser og innhøstingen kan starte. Gartnerferdigheter som å så, luke, tynne, vanne og rett og slett og stelle godt med plantene er nyttige ferdigheter for oss alle, også for barna i en barnehage. Barna får gode muligheter til å utvikle observasjonsevnen når de skal følge med på plantenes forandringer.

Det er nærliggende å anta at barna kan utvikle respekt for naturen og det som lever og vokser og gror der når de får oppleve hva naturen kan by på av spiselige planter, grønnsaker og bær. Opplevelser av et bitte lite frø som omdannes til en grønn levende plante kan føre til viktige samtaler om mennesker og natur. Hvor kommer maten fra? Hva trenger vi for å leve?

Respekt for naturen er uløselig knyttet til at vi får maten vår derfra. Barna liker mat som de dyrker selv, denne maten gjør dem godt og de får gode muligheter til å bli glad i naturen. Verdier som at vi må ta vare på naturen kan vokse fram, og det er i fullt samsvar med Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som sier at barna skal lære å ta vare på naturen.

Lærdom for livet

Kunnskaper om hvor maten kommer fra, det vil si om frøenes ferd fra jord til mat og mage, er begynnelsen på en forståelse for betydningen av en bærekraftig utvikling.

Barna får førstehåndserfaringer med hva et frø trenger for å spire, hva planter trenger for å leve og vokse og de lærer å skille mellom kulturvekster og ville vekster. De lærer at ville vekster som groblad, då, diverse gressarter eller vassarv lukes bort så de ikke tar overhånd og at noen av dem faktis er gode å spise eller kan brukes som medisin. De er også snaddermat til høner og kaniner. Legges de i komposten blir de til fin jord.

Årstidene kommer og går med skiftende vær og lysforhold. Planter trenger sol og den blir det mye av utover våren. Det som vokser trenger vann og barna må vanne – hvis det ikke regner nok.  Med karbondioksid fra lufta i tillegg har så plantene det de trenger til fotosyntesen, det vil si råstoffet til all mat vi spiser. Kunnskaper som at rabarbraen er god om våren, jordbærene blir modne midt på sommeren og eplene er modne først utpå høsten gir barna verdifullt innblikk i naturens gang gjennom året.

Gode fellesskap

Kan en liten hage på uteområdet bety noe for barnas trivsel i barnehagen? Barna kan som nevnt kjenne glede over alt som spirer og gror og over å spise en egendyrket sukkerert. Det er mye å samarbeide og snakke om mens en jobber i barnehagehagen. Det er grunn til å tro at hagearbeidet egner seg godt til å fremme vennskap og inkludering og gi felles erfaringer som kan være grunnlag for lek. Fysisk aktivitet og sunn mat er opplagte goder knyttet til dette arbeidet.

Å dyrke mat har vært og er en del av kulturen i alle land, derfor er en barnehagehage også videreføring av kulturarv. Kanskje foreldre kan bidra med sine kunnskaper?

Ordbanken vokser

Det er som nevnt mye å snakke om mens frø sås og planter vokser og stelles med. Og ikke minst når innhøstingen starter. Ord og begreper som:

• frø, spire, prikling, tynning, blader, blomster, bier, pollinering, pollen, nektar, grønnsaker, frukt, bær, kart, spiselig, uspiselig, giftig, skadedyr, frostfrie netter, ugress og bærbusker

er alle ord som er nyttige når barna skal kommunisere om det som foregår i barnehagehagen sin.

Når barna hjemme skal fortelle om det de har sådd i barnehagen, trenger de kanskje ord som små, runde, harde, glatte, ovale, lysebrune eller mørkebrune for å beskrive frøene. Jorda er svart og skal være fuktig. Planten som etter hvert spirer er lys grønn og spinkel.

Mye rart å erfare

Det handler om mer enn å lære seg at noe er bær og noe er grønnsaker og noe er salat. Barn begynner tidlig å forstå at bær kan ha flere forskjellige egenskaper som smak, farge og størrelse, noe som er viktig i den kognitive utviklingen. Røde bær kan være rips eller jordbær og alle epler smaker heller ikke likt.

Dersom noen av krydderplantene begynner å blomstre er det bare fint fordi de tiltrekker seg insekter som er nyttige for hagevekstene. Ungene får kunnskap om insektene og  smådyrene i hagen – at for eksempel sneglen både kan gjøre skade på matvekstene vårene samtidig som den gjør et viktig arbeid med å bryte ned organisk materiale.

Naturforvaltere

Innsikt i økologiske sammenhenger som at planter som legges i komposten blir til jord er nyttige kunnskaper for både liten og stor.

Barna lærer å ta vare på stedet sitt og naturen når de lærer å stelle med plantene sine og legger kompost rundt bærbuskene. Barnehagehagen har alle muligheter til å bli barns eget sted, i motsetning til steder vi voksne velger for barna.

Det er vi voksne som må planlegge igangsetting av en barnehagehage. Barna kan imidlertid medvirke i arbeidet på mange måter. Og en ting kan vi være sikre på: en barnehagehage vil være til det beste for barna – både på kort og lang sikt. De lærer å dyrke sin egen mat og det kan aldri bli unyttig.