Hagelyst i skole og barnehage

Det er bare en av fem skoler/barnehager som sier de har egen hage. To av fem sier de dyrker inne i klasserommet eller tilsvarende. En skole nevner at de samarbeider med en bonde, og en annen med et andelslandbruk.

Hva gjør vi?

Flere nevner at de dyrker i pallekarmer, og noen tenker at omfanget nesten er så lite at det ikke kvalifiserer til å kalles en skolehage. Her er noen sitat:

• Vi dyrker salat, sukkererter og tomat i klasserommet. Men ønsker veldig gjerne å ha en egen skolehage til skolen.
• Får plukke epler/frukt hos naboer, samt plukker blåbær i naturen
• Vi dyrker i pallekasser til eget bruk. Vi har foreløpig bærbusker, poteter, rabarbra, blomkarse, reddiker, agurk. Noe dyrkes inne foreløpig.

Nesten halvparten sier at de ikke samarbeider med andre i skolehagearbeidet. Flere barnehager nevner samarbeid med Geitmyra matkultursenter. Parkvesenet, Ungt entreprenørskap, Kristiansand andelslandbruk og UiA trekkes også fram.

Hvem skal passe på hagen i sommerferien?

Det kom ikke som noen stor overraskelse at stell og tilsyn i ferier oppleves som den viktigste utfordringa for å få til et godt arbeid med dyrking.  

Andre problem som trekkes fram er tilgang på et godt egna areal, tilgang til driftsmidler og at noen har hovedansvaret for å drive skolehagearbeidet.

PS! For å gjøre tilgangen til driftsmidler lettere, arbeider vi med å utvikle Bybondens butikk for skole og barnehager.

Her er andre kommentarer om hva ansatte finner utfordrende:

• Økonomi. Vi Har kjøpt mye jord, slangetrommel til vanning og diverse nødvendige redskaper. Vi har ikke økonomi til dette, men har allikevel prioritert det.
• Burde fått tildelt midler for å sette av timer til drift. (Fagkontakt) Vi bruker foreldre/elevdugnad til tilsyn i ferier (3 uker mens barnehagen også er stengt.) - Avhengig av samarbeid med Mat og Helse for å velge vekster og bruke det vi dyrker.
• Har hatt "elevbedriftsprosjekt" med produksjon av saft og salg for å tjene inn penger.
• Mye rotter i området
• Den største hindringen er at vi ikke har en tilstrekkelig bemanningsnorm i barnehagene. Vi har klart å organisere det på en ok måte i år, mye takket være samarbeid med Geitmyra - de har lagd gode planer for oss som gjør at vi bruker mindre tid på planlegging.
• Flerbruk. Idrettshall og mye bruk av anlegget betyr at det som gror ute spises opp før det blir modent.

Av de som ikke har skolehage eller hage i barnehagen, sier 70 % at de ønsker å tilrettelegge for dette.

Av andre nyttige innspill og erfaringer fra undersøkelsen vi gjorde våren 2024, deler vi disse sitatene fra ansatte i skoler og barnehager:

• Jeg kontaktet parkvesenet og fikk lov til å sette plantekasser på utsiden av barnehagen på kommunens område. Dette gjør at det er mulig å dyrke litt i barnehagen. Det er ikke lett å holde barna unna plantekassene om de hadde stått innenfor gjerdet. De synes det er spennende og gøy å plukke planter og leke med dette. Derfor er det litt vanskelig å dyrke innenfor gjerde på barnas utelekeplass, da måtte det isåfall bli gjerdet inne.
• Vi er kjempeklare og har egnet sted. Får vi noe hjelp med jord, utstyr, vanning om sommeren og frø så kan vi sette i gang umiddelbart.
• Øremerke en pengepott som kan gå til dyrking. Det vil stimulere til mer av dette viktige arbeidet.
• Vi må ha støtte til etablering og utstyr.
• Vi vil drive dette gjennom valgfaget Natur og friluft
• Vi ønsker oss en skolehage som er tilrettelagt for barn med utviklingsforstyrrelser (rullestolbrukere). Vi ønsker, og har initiert et samarbeid med Bybonden og Parkvesenet.
• Vår erfaring er at barna får en helt ny forståelse av sammenhengene i naturen, og veien fra frø til mat. Barna er engasjerte og kobler det opp mot respekt for naturen i andre sammenhenger også. Men; for å kunne drive dette på en god nok måte krever det at vi har gode samarbeidspartnere, slik at tilgangen på frø, jord, plantekasser osv. er enkel, samt at det må sikres ressurser slik at det blir mulig å drive det på en god måte, som en del av det pedagogiske arbeidet.

Det var 33 respondenter på denne undersøkelsen, de fleste med lederroller på sin enhet. Svarene ble samla inn anonymt via et nettbasert skjema våren 2024.