Dyrk mat - styrk miljø

Å dyrke egen mat er bra for deg og miljøet! Det er en konkret måte å koble seg selv på naturens kretsløp. Og få en dypere forståelse for viktige sammenhenger mellom dine omgivelser, sola som varmer og du som knasker i deg kortreiste vitaminer, karbohydrater, antioksidanter og proteiner.

Har du lyst til å dyrke selv, men vet ikke heilt hvor du skal starte? Lurer du på om du har alt du trenger for å få det til? Her er noen gode tips som både tar hensyn til miljøet og din suksess som grønnsaksspiser.

5 smarte vekster

Forskjellige grønnsaker trenger forskjellige vekstforhold. For å snevre ned valgmulighetene noe, og samtidig øke sannsynligheten for suksess, trekker Bybonden Kristiansand fram disse vekstene som smarte grønnsaker å begynne med:

Grønnkål og svartkål

Robuste kålvekst som du kan høste blader fra over lang tid. Ja, faktisk gjennom heile vinteren, dersom det ikke er for kaldt. En plante kan få plass i en balkongkasse, og 2-4 planter i en hage vil gi et betydelige tilskudd til husets kjøkken. Så inne i mars-april, eller direkte på dyrkeplassen når jorda er blitt varm.

Rødbete

Lettdyrka og fin rotgrønnsak som i motsetning til gulrot tåler omplanting og at jorda ikke er så dyp og laus. Så 2-3 frø i små potter innendørs og plant ut i midten av mai. Kan stå i balkong-/dyrkekasser eller i jorda i hagen. Når jorda er blitt varm, kan du så den direkte på vokseplassen.

Persille

Dryss ei eller to klyper med frø i ei potte med jord og legg litt jord over. Så får du frisk og grønt tilskudd i store deler av sommeren. Tåler ikke frost, men har det heilt fint selv om det blir en litt kald Sørlandssommer. Foto: Solhatt.no

Vårløk

Så på samme måte som persille. Når plantene er blitt 10-15 cm lange, kan de plantes om i større potter eller ut i balkongkassen eller hagen. Spis de små spirene, om du får noe til overs!

Brekkbønne

Finnes som slyngplante (som trenger noe å klatre i) og som dvergplante. Så ett og ett frø i små potter. Plant om i større potte ved behov, og plant ut når jorda har blitt varm. Det er gjerne i slutten av mai. 1-2 planter kan gi mange fine, ferske bønner. Er litt mer varmekjær enn for eksempel rødbete og vårløk, så velg en lun plassering. Foto: Solhatt.no

Frø og kostnader

Selv om du bare dyrker de fem slag grønnsaker som nevnes over, går det fort en god del kroner bare på kjøp av frø. Her noen måter å redusere kostnadene:

Oppbevar frø tørt og kjølig. Da holder de seg spiredyktige til neste år, og gjerne lengre også.
Samarbeid med dyrkevenn eller -nabo. Bytt frø og planter.
Lån og bytt frø i frøbibliotekene i Kristiansand:
- Tangvall bibliotek
- Vågsbygd bibliotek

Dyrk jorda!

Tap av landbruksjord er et stort problem både i Norge og internasjonalt. Ved å dyrke selv får du bedre forståelse av hvor viktig det er å ta vare på og utvikle den jorda som er god å dyrke i. Dersom du er så heldig å tilgang til en jordflekk, er du selv en jordforvalter og har ansvar for en viktig ressurs.

Livet i jorda - 4 minutter om organisk materiale, jordorganismer og karbonets kretsløp. Film fra Norsk landbruksrådgivning (NLR).

Som dyrkeentusiaster må vi være bevisste forbrukere og naturforvaltere. Å kjøpe mange sekker plantejord kan virke som en god og lettvint løsning, men dersom kjøpejorda inneholder torv har vi samtidig bidratt til å belaste en verdifull ressurs.

Torvmyr vokser så sakte at torv i et menneskelig tidsperspektiv regnes som ikke-fornybar, Overforbruk resulterer i at viktige naturområder forsvinner, noe som igjen påvirker biologisk mangfold, vår sårbarhet overfor både flom og tørke samt utslipp av CO₂(når torva brytes ned).

For å dyrke fram småplanter inne, kan det forsvares å kjøpe en sekk ferdig plantejord. Gjerne den uten torv. For mange av oss kan en slik sekk vare i både to og tre sesonger.

Ikke sekkevis med torvjord, please!

Dersom du trenger å fylle større volum med jord, slik som pallekarmer og plantekasser, anbefaler vi at du ser deg om etter mer kortreiste løsninger. I Kristiansand tilbyr Avfall Sør flere jord- og bakrprodukter. Dette er jord som blant annet er laget av matavfall fra private dunker.

Om du har tilgang til en hageflekk, er jorda på stedet ditt viktigste og mest bærekraftige utgangspunkt. Tilsett kompost, gjødsel og annet materiale som bidrar til å gjøre jorda bedre over tid. Observer hva som skjer i jorda og gled deg over å legge til rette for et rikt jordliv. For eksempel kan det plutselig dukke opp vakker sopp midt i løkbedet.

For hvert år du dyrker på denne måten, blir jorda di bare bedre og bedre — og enda mer spennende.

Naturligvis

Når hensikten er å spise det du dyrker, blir mange mer oppmerksomme på hva vi tilfører. Selv om både kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler kan gi raske og praktiske resultat, er det en god regel å la det være innenfor din egen hage, balkong og vinduskarm.

Vær heller mer opptatt av hvordan du kan legge til rette for et større biologisk mangfold, som igjen reduserer risikoen for at grønnsakene ødelegges av ulike skadegjørere. Plant ulike prydvekster og grønnsaker om hverandre på verandaen eller i hagen. På den måten imiterer du naturen selv, som jo er bygd på et virrvarr av vekster, insekter og mikroorganismer som lever sammen.

Et insektshotell er en fin måte å legge til rette for større biologisk mangfold, spesielt dersom hotellet er laga av materialer fra nærområdet. Husk at naturen gjerne finner sine egne løsninger, slik at en gjenglemt kvisthaug kan være et vel så populært «hotell» som det vi mennesker har laga med vilje.

Ressursjakt

«Avfall er ressurser på avveie» heter et gammelt miljø-slagord. Som grønnsaksdyrkere i mikroskala har vi en mulighet til å utnytte slike avfallsressurser og forvandle dem om til mat. Her er noen eksempler:

Plenklipp kan legges oppå jorda i potter, kasser og bed. Det tilfører næring til jord og planter, hindrer jorda i å tørke ut og hemmer vekst av ugras.
Organisk husholdningsavfall i kompost eller bokashi blir verdifull gjødsel.
Avispapir, papirposer og papp kan brukes til jorddekke som hindrer ugras.
Avklipte kvister kan bli klatrestativ og støtte for vinglete planter.
Tang og tare kan legges oppå jorda, på samme måte som plenklipp. Gjødsler og bygger jorda.
Et par slitne paller eller annet tremateriale kan bli en binge for hageavfall (lauv, ugras, gressklipp og greiner.)
Kaffegrut kan legges i hagekomposten eller tilføres rett på jorda.

Ta vare på hageredskapene

Vask og vedlikehold hageredskapene og oppbevar dem tørt over vinteren. Da varer de lenger og du slipper å kjøpe så mye nytt. Ta inn krukker som ikke tåler frost og dekk til hagemøblene.

Bruk regnvann til vanning

Ved å samle opp regnvannet kan du spare på drikkevannet i de tørre periodene. Med en tønne under takrenna kan du samle opp vannet som ellers ikke blir brukt til noe.

I Kristiansand er det hagevanningsrestriksjoner fra 1. mai til 31. august hvert år, for å sikre vannforsyning til alle. Da er det bare lov til å vanne med vannspreder på oddetalls- eller partallsdatoer avhengig av husnummeret ditt. https://www.kristiansand.kommune.no/hagevanning

Skumle planter som brer om seg

De vanligste grønnsakene og urtene vi dyrker til mat, finnes ikke naturlig i norsk natur. Slik sett kan vi definere dem som fremmede arter, men utgjør likevel liten risiko for spredning og negativ påvirkning av natur og miljø.

Det samme kan ikke sies om prydvekster i hagen, der flere arter er kategorisert med svært høy risiko på Fremmedartlista. Her er noen eksempler på planter vi særlig må passe på at ikke sprer seg fra hage til natur:

Valurt (Symphytum officinale)
Hagelupin (Lupinus polyphyllus)
Hageeple (Malus domestica)
Rynkerose (Rosa rugosa)
Spansk kjørvel (Myrrhis odorata)
Grønnpil (Salix x fragilis)
Matgrasløk (Allium schoenoprasum subsp. schoenoprasum)
Kurvpil (Salix viminalis)
Gyvel (Cytisus scoparius)
Syrin (Syringa vulgaris)

Kontakt

Liv Birkeland
Rådgiver - Bybonden Kristiansand
Mobil: 930 56 787
E-post

Publisert: 24. februar 2025 13:53
Oppdatert: 21. mars 2025 7:31