Skolehavene - historien fra Kristiansand

Vi må tilbake til 1916, mens første verdenskrig pågikk, at tanken om en skolehave først ble lansert i Kristiansand by. Det var begynt å bli knapt om mat, så hvorfor ikke la barna dyrke grønnsaker på et lite jordstykke?

Tekst: Inger Johanne og Knut Mæsel

Men problemet var å finne et velegnet sted innenfor byens grenser. Valget falt på "Heidens stykke" oppe under Baneheia. Selve sletten var innegjerdet og ble i hovedsak bare brukt av slakter Heiden for å kunne sette ut slaktedyr. Eneste bygning på sletten var en gammel og forfallen låve.

I 1916 ble "Heidens stykke" pløyd opp. Det ble gjødslet og plantet, og barn var ivrige deltakere. Men det ble ikke noe særlig resultat av det hele, for jordsmonnet var ikke det beste.

Formannskapet i Kristiansand bevilget imidlertid penger til et nytt forsøk, og lærer Martin Habostad ble utpekt som leder. Denne gang var det området ved Brønnstykket og Waisenhuset som ble utpekt som det mest velegnede stedet. Våren 1918 ble arbeidet satt i gang. Jorden ble bearbeidet og gjødslet, men siden den var full av ugress, ble det i første omgang bare satt poteter og kål.

Martin Habostad har tegnet det frodige området med skolehave og redskapsbod på nedsiden av Møllevannsveien. Tegningen er utlånt via Arne Habostad.

Potetene ble delt mellom barna som hadde vært med på arbeidet. Kålen ble solgt. Det innbrakte 2000 kroner som ble satt av i et fond. Pengene ble senere brukt til forskjellige formål, blant annet til premiering av barna.

Skolehaven ved Brønnstykket var meget populær og var i drift helt frem til 1924. Men da gjorde jernbanen krav på området i forbindelse med planleggingen og prosjekteringen av den nye Sørlandsbanen.

stolte elever sammen med frøken og foran sine parseller i skolehaven.

Skolehaven i 1920-årene. Her står stolte elever sammen med frøken og foran sine parseller. Her kan vi tydelig se redskapsboden og husene i Møllevannsveien.

Bildet er fra et utklipp i Avisen Sørlandet.

Skolehavene på Grim strakte seg over store områder tett inn mot jernbanelinjen. Til venstre ses husene i Jørgen Moes gate og til høyre deler av bryggeriets have. Skolehavene på Grim strakte seg over store områder tett inn mot jernbanelinjen.

Bildet er utlånt via Arne Habostad.

Som en midlertidig løsning ble skolehaven flyttet til sletten mellom Tordenskjoldsgate skole og Baneheia. Det var begrenset plass, så skolehaven ble på ingen måte av samme omfang og kvalitet som tidligere. Etter noen år, og etter atskillige klager, bestemte formannskapet at skolehaven kunne flytte igjen.

I 1931 flyttet skolehaven til Lovisenlund-parsellen på Nedre Lund.

Her var det gode forhold etter at jorden hadde blitt opparbeidet og gjødslet. Denne parsellen var en populær skolehave for barna og var i full virksomhet i krigsårene.

Bildet er utlånt via Øystein Justvik.

Her ser vi elever i full gang med luking og høsting foran redskapshuset på Lovisenlund-parsellen.

Mot slutten av krigen begynte grunnboringene til den nye Lovisenlund skole, som skulle plasseres akkurat i det området skolehaven lå. Og selv om skolen ikke stod ferdig før i 1950, måtte man starte letingen etter et nytt område.

Bildet er utlånt via Ivar Hein Habostad.

Valget falt på Nedre Kongsgård, på den gamle kongsgårdens innmark. Der fikk skolelever dyrke sine blomster og grønnsaker til langt ut på 1950-tallet. Og der kunne mang en stolt elev bære hjem et kjempestort gresskar som et synlig bevis på at de hadde bestått skolehaveprøven.

Bildet er fra et utklipp i Christiansands tidende og viser elever som høster i skolehaven på Nedre Kongsgård

Skoleelever fikk tildelt en parsell på Nedre Kongsgård hvor de kunne dyrke blomster og grønnsaker. Bildet er utlånt via Ivar Coward.

Kjempedigre smil og kjempediger squash - elever med grønnsaker fra skolehaven. Bildet tilhører Vest-Agder museet.

Publisert: 19. november 2024 13:00
Oppdatert: 19. november 2024 15:10